Kunstig intelligens i 2026

Da jeg skrev om kunstig intelligens for to år siden stilte jeg spørsmålet om hva den raske utviklingen koster oss. Jeg hadde ikke svaret den gang, og jeg er ikke sikker på at jeg har det nå heller.

Fra "kan vi?" til "bør vi?"

I 2024 handlet samtalen om AI om integrasjon. Kan vi bruke det i workflows? Kan det hjelpe oss å jobbe raskere? Svaret viste seg å være et tja. Det kom an på hva du betalte og hvilke modeller du brukte. Nå er det blitt en selvfølge at det går.

Når skal vi ikke bruke det?

Jeg har selv begynt å holde tilbake. Ikke fordi AI ikke er nyttig, men fordi noe forsvinner når jeg overlater for mye til maskinen. Jeg har gjenoppdaget penn og papir. Claude kan mekke ti kjappe forslag til en tekst, ja, men av og til trenger man bare å skrive to-tre forslag selv på gammalmåten så fremst du føler deg komfortabel med det.

Gjennomsnittet er farlig nær

Her er det viktigste jeg har lært om kreativ bruk av AI: kunstig intelligens er trent på uhorvelig mye informasjon, og litt som mennesker graviterer den mot det den oftest har sett og hørt. Ber du Claude om en idé, får du en idé som ligner på alle ideene den har blitt trent på. Du får rett og slett et gjennomsnitt. Litt som å be en sliten småbarnsforeldre om middagsforslag midt i uka. Pølse og potetmos it is, igjen.

Baseideen bør komme fra et menneske. Retningen må settes av et menneske. Deretter kan Claude gjerne brukes til å raffinere, informere og effektivisere prosessen.

Et godt eksempel på dette så jeg i en Zalo-kampanje laget av TRY. Den skilte seg tydelig ut fra reklame som åpenbart var produsert av AI-bilde- og videomodeller. Da kreatørene ble spurt, var de ikke redde for å si at de selvfølgelig brukte AI, men i idéfasen, som sparringspartner. Selve uttaket ble gjort av en ekte designer, i et 3D-program. Resultatet ser menneskelig ut fordi det er menneskelig, bare støttet av AI og ikke produsert av det.

Prisen vi betaler 🌍

Det miljømessige er noe vi fortsatt bør ha i bakhodet. Det koster å kjøre store språkmodeller. Det spøkes med at Claude Code går tom for tokens hvis du bare sier: "takk", og det er morsomt fordi jeg sitter på Max-planen nå etter å ha blitt lei av å gå tom og måtte vente en time eller to.

Rådet jeg ville gitt meg selv for to år siden

Fortsett å eksperimentere. Det er ingen vei rundt det. Man lærer seg ikke å snakke til maskiner uten å øve. AI blir stadig mer intuitiv, men techgigantene endrer stadig på hvordan DU må skrive for å få best output. Du må på sett og vis lære deg et nytt språk, og det tar tid.

Au revoir!